Når tar Carl I. Hagen feil?

Jeg kan ikke huske å ha grepet Carl I. Hagen i noen feilvurderinger.
Han setter et preg på den politiske debatten som er ganske interessant:
Først blir det han sier latterliggjort og raljert over, og så, når alle de andre endelig får summet seg og lagt vanetenkningen tilside, blir det han sa gjort om til offisiell politikk.
Et tydelig eksempel på dette er hans forslag om å hjelpe flyktninger i sine nærområder, rett og slett fordi vi når flere da enn å hjelpe de som kommer hit.
Jeg følger med på TV2 Nyhetskanalen program Underhuset med Yama Wolasmal og Jon Hustad. Dette er et spennende program og det tar opp ting som nærmest er tabu i mediaverdenen forøvrig. I siste utgave var  FrP's nestleder Per Sandberg tilstede og ble spurt om sitt forhold til journalister. Han fikk virkelig komme til orde, og i panelet satt ellers Ingunn Solheim (Debatten, NRK) og Mimir Kristjansson (nyhetssjef Klassekampen) .
Saken gjaldt det siste kontoverset med fiskeribladet Fiskaren der bladet hadde antydet at Sanberg var korrupt (hadde delt ut torskekvoter som en kamerattjeneste).
Fiskaren har senere trukket hele saken og beklaget, for deres informasjon var ikke korrekt. I dette programmet ble bl.a. Carl I. Hagens forslag om flykltningehjelp i nærområdene tatt opp. De viste et innslag på TV2 der Hagen ble raljert over. Og nå er hans forslag offisiell politikk.

Vi kan finne mange slike tilfeller der Hagen har vært forut for sin tid med sine uttalelser, blitt latterliggjort og så (i ettertid) fått rett.

Introduksjonsprosessen for nye tanker er som følger:
Først forsøkes de tiet ihjel . Så blir de forsøkt latterliggjort. Så litt etter finner man dem som offisielle sannheter som også politikk er basert på.

Det er aldri dumt å lytte til det Carl I. Hagen har å si.