Mimirs skyer har lettet

Nyhetssjef i Klassekampen, Mimir Kristjánsson, fremmer sine ideologiske håp i dages utgave av avisen (15/4-16).
Han trekker frem en del historie og hevder at antikommunismen har mistet sin injurierende kraft.
Derfor har skyene lettet.
Han går tilbake i historien til da han begynte på videregående der han fikk utdelt en avis fra Unge Høyre, der forsiden var prydet av et bilde av Lenin. "Sosialisme dreper" var undertittelen.
Avisen hadde bl.a. artikler om kommunismens forbrytelser i forrige århundre. Dagens forsvarsminister (Ine Marie Eriksen  Søreide) skrev i avisen at selvfølgelig er en annen verden mulig, men bare om vi er klin gærne.
Dette var antikommunismen da nyhetssjefen ble politisk aktiv. Drømmen om en annen verden var tett knyttet til diktatur og folkemord.
Dette fungerte, mener han, antikommunismen lå over hans generasjon av radikale ungdommer som et tungt skylokk som hindret fri tanke  om hvordan et demokratisk  (min uth.) alternativ til dagens verdensorden kunne se ut.
Han mener at "rødskvetting" fortsatt er en paradegren for høyresiden, og gir eksempler:
Klimaministeren advarer mot planøkonomi i klimadebatten. (Tar Mimir avstand fra planøkonomi i dag? Den viste seg jo ikke å være særlig vellykket). Kulturministeren snakker om en "Berlinmur" mot bilister i Oslo. Statsministeren beskylder  (fra Stortinges talerstol) AP for å ha "stalinistiske prinsipper".   Men den injurierende kraften er svekket sier han. Så påstår han at det i dag er flere unge amerikanere som har et positivt syn på sosialismen enn på kapitalismen.  Dette begrunner han ikke ytterligere, han viser ikke til meningsmålinger el.l.
Han trekker frem som tegn i tiden partiene Syritza og Podemos, og politikerne Jeremy Corbin og Bernie Sanders, og Pikettys "Kapitalen i det 21. århundre".  Kort sagt: Den radikale venstresiden prøver på ny å formulere drømmen omen annen verden.

Han går videre med å si at antikommunismen er plassert på historiens skraphaug, og det skyldes at den kalde krigen er over. Antikommuinismen hadde sin storhetstid etter WW II, med trusselen fra Sovjet som ris bak speilet.  Så påstår hanat den folkelige motviljen mot kommunismen
var mer sikkerhetspolitisk enn ideologisk motivert.
Ideen om økonomisk likhet, sterk velferdsstat og statlig kontroll over økonomien hadde betydelig støtte i befolkningen, mens diktatur aldri hadde slik støtte.
Kommunistfrykten var først og fremst en frykt for invasjon, og terrorveldet i øst var en konstant påminnelse om det mareritt man risikerer om man tør drømme om noe bedre.
Dernest er kapitalismen i tillitskrise, og han visert til Panama-dokumentene, finanskrisen og politiske eliter som taper terreng mot populistiske bevegelser.
Det liberale demokratiet sliter med å kontrollere kapitalen og å mobilisere velgerne.

Så, trusselen mot demokratiet i dag er ikke den totalitære venstresiden men den økonomiske eliten som tømmer folkestyret for innhold og fratar valgene mening.
Det internasjonale bankvesen er en større trussel mot våre samfunn enn Komintern. At  trusselen fra Komintern ikke er der mer er nok riktig. Hva trusselen fra internasjonalt bankvesen består i kunne han utdypet noe mer.

For det tredje har venstresiden lært av sine blodige feil, sier han, og dette er en viktig erkjennelse fra en venstreorientert samfunnsaktør.

Så etter alt dette har det tunge skylokket over  venstresiden lettet. Igjen er det mulig å drømme, håpe, å famle videre i forsøket på å skape en mer demokratisk og rettferdig verden.

Han utnevner Bernt Hagtvet og Bård Larsen til ideologiske skrapsamlere på historiens skraphaug, og ut over disse er det få som anser drømmen om en annen verden som "klin gærn".  Og det skal være bra, for dagens verden er i ferd med å gå av hengslene.

Jeg synes dette er en solid artikkel, og et nyttig innblikk i venstresidens tenkesett.
Håpet om en annen verden har nå steget fordi den kalde krigen er over, de totalitære samfunnene i øst har brutt sammen og blitt demokratier, så nå nytter det ikke lenger å skremme med kommunismen.

Det jeg savner her er en noe mer håndfast beskrivelse av det system som skal erstatte dagens verden.
Ok, vi får referert til venstrepartier i Hellas og Spania, Piketty, en partileder i Storbritania og en preseidentkandidat i USA.
Kapitalismen i tillitskrise? Professor emeritus Ragnvaldur Hanesson ved NHH hadde et godt utsagn: Kanskje var dragningen mot skatteparadisene et resultat av europeiske sosialdemokraiske/konservative regjeringers stigende grådighet rettet om oppsparte formuer? Man får jo inntrykk av at venstresiden mener at det som skapes av verdier i samfunnet ikke primært tilhører verdiskpaerne, men tilhører samfunnet som per se har legitim rett til å forsyne seg slik flertallet vil.
Noen kaller skattepardiser økonomisk selvforsvar, og ikke skatteunndragelse. Det er forøvrig ikke ulovlig med skatteunngåelse, kun skatteunndragelse er ulovlig.  Venstresidens syn på dette vil sikkert være uendret: Kapitales avkastning er et resultat av utbytting av arbeiderklassen. Dog har kapitalismen skapt en velstandsøkning som sosialismen aldri har maktet og heller ikke vil makte. Det er bare å vise  frem eksempler på det motsatte.
Hvilke elementer av ufrihet/tvang må tas i bruk for å oppnå en "ny og bedre" verden?  Det kan være et interessant tema.

Hva angår finanskrise kan ikke den siste legges på kapitalismens bord. Den startet i USA etter at Bush-regjeringen mente at alle skulle ha anledning til å eie egen bolig, enten man hadde råd til det eller ikke. Dette førte til at mange kjøpte bolig uten å kunne betjene lånene, og sustemet i USA er slik at lånet følger boligen, ikke låntkaker. Så når låntaker måtte gi opp "betjene lånet leverte han nøkkelen til banken som fikk problemet med å realisere verdiene ved å selge boligen i et stadig mer presset marked.  Kapitalismen tillater ikke slik adferd, kapitalistisk økonomi forutsetter at bankene driver bankhåndverk og  avslår lån der låntaker vurderes å ikke kunne betjene lønet.
 Men myndighetenes Community Reinvestment  Act nærmest påla å gi lån til boligkjøpere uansett om de kunne betjene eller ikke, for å oppfylle Washingtons politiske vyer om selveiere i boligmarkedet.
Banker som ikke etterkom dette fikk problemer med myndighetene om de de ville utvikle banken f. eks ved å få konsesjon til å slå seg sammen med andre el.l.
Råtne lån gitt til frafalne låntagere ble pakket sammen men gode lån i "strukturerte produkter" og ble dumpet i fanget på intetanende investorer. Det er ikke grunnlag for å hevde at Terraskandalen skyldes kapitalismen, kapitalistisk adferd går ut på å skaffe avkastning. Terraskandalen er kommunale brudd på kommuneloven. Slike investeringer var det ikke anledning til. 

Så har vi Hellas da. Landet foretok under den sosialistiske Papandreo-regjeringen forfalskninger av landets gjeld målt mot BNP, og ble med i Eurosamarbeidet på falske premisser. Dette kan ikke kapitalistiske prinsipper lastes for, for dette står ikke i kapitalismens regelverk.

Finanskrise og skatteparadiser er etter min oppfatning et resultat av politisk innblanding i økonomien.
Dersom kapitaleierne hadde fått beholde mesteparten av avkastningen  og møtt et rimelig skattenivå samt at politikerne hadde holdt seg unna markedet, (les som eksempel:Bush-regjeringen og boligmarkedet i USA) ville hverken kriser eller skatteparadiser funnet sted.
Jeg påstår at økonomiske kriser skyldes politisk innblanding som fører til forfeilet ressursallokering.
La meg si med en gang at jeg ikke er imot skatter som sådan. Offentlige utgifter må finansieres, men man bør være mye mer kritisk med hva man godtar som utgiftsposter på offentlige budsjetter.

Mimirs håp er at et demokrati i en eller annen form skal gi et Soria Moria slott glindende av gull på åskamme, altså, en "ny og bedre" verden.  La meg da ta et eksempel: For en del år siden var det veldig in i Norge med "demokratisering av bankene".  Bankene ble tvunget til å inkludere partipolitikere i sine styrer for å "sikre demokratisk kontroll" med næringen. Vi vet alle hvordan det endte, nemlig med et mageplask.
Ordningen ble avviklet, for den hadde ingen ting for seg.  Hva slags kompetanse har en partipolitiker til å drive med dette? Det er ikke nok med politisk ideologi, man må faktisk kunne noe faglig også.
Jeg vil hevde at alle som ønsker velstandsøkning for folk flest bør glemme venstresidens drømmerier, og satse på en så fri markedsøkonomi som bare mulig.
Om Jeremy Corbyn skulle komme til makten i GB eller Bernie Sanders i USA vil nok deres antikapitalistiske/sosialdemokratiske retorikk stilne. Enhver politiker ønvker gjenvalg, og vil ikke foreta seg noe som kan føre til det motsatte. UK har til de grader prøve sosialdemokratiet, og Margaret Thatcher klarte å bekjempe resultatene av dette og få økonomien til å blomstre.