Forsvar II

FrP's fylkeslag er i opprør mot Høyrestatsrådens planer om å redusere bemanningen i forsvaret og legge ned militærbaser. Høyre har vedtatt 2% av BNP til forsvaret som "et langsiktig mål", dvs. dit har de antagelig aldri tenkt seg.

Vi får håpe at delegater til helgens landsmøte i FrP holder denne saken varm.
For dersom det som er kommet frem medfører riktighet er det helt uhørt.
Vi vet hva som skjedde 9. april 1940, Hitlers tropper okkuperte Norge helt programmessig. De led kun et tilbakelag i Narvik mye takket være franske og polske styrker.  Vi vet også hvilken forsvarspolitikk som ble ført av regjeringsn Nygaardsvold i årene frem til 1940. Den gikk ut på å bygge ned forsvaret.
De som fylket seg under "det brukne gevær" mente at fred best kan oppnås gjennom å signalisere at man ikke vil gjøre motstand, og dette skal da få en fiende til å holde seg borte fra vårt territorium.  At dette var en grov feilslutning vet vi i ettertid, en grov feilslutning basert på irrasjonell ønsketenkning.
Saken er nemlig den at tilhengerne at brukne geværsymbolikk ikke har tatt
inn over seg et meget viktig moment: Intet maktvakuum består over lengere tid. Det vil alltid være noen som ruller inn, besetter høydene og legger føringer for hvordan ting skal bli heretter. De fyller det eksisterende vakuum, og spør ikke om de som får ubudne gjester liker det.
Når et land reduserer sitt forsvar til en symbolsk aktivitet har man samtidig skapt et maktvakuum.  Når man signaliserer at man ikke tar det på alvor at man må forsvare seg mot angripere, er det samtidig en invitasjon til å komme og bare forsyne seg. Ikke det at man mener å sende ut slike invitasjoner, det er bare det at man ikke forstår at det er det man gjør.

Årets landsmøte i FrP ser ut til å adressere denne saken. En ganske massiv reaksjon ser det ut til å bli, og intet kunne vært bedre. Her må FrP's statsråder gå i ringen og sloss for at Norge fortsatt skal ha et troverdig forsvar.
Dersom vi ikke er i stand til å forsvare nasjonenes grenser blir all annen politikk
kun symboløvelser.
Derfor er dette svært viktig, så viktig at det er en mulighet å måtte vurdere
regjeringsdeltagelsen dersom Høyres forsvarsminister får gjennomslag til å følge i Arbeiderpartiets gamle fortspor.
Situasjonen er i dag en noe annen. NATO har en tidligere AP-leder og statsminister som sin generalsekretær,, og signalene derfra er nokså klare.
Vi må ta forsvaret på alvor ved å øke bevilgningene.
Om Donald Trump skulle bli president i USA har også han signalisert at han forventer en større europeisk deltagelse i eget forsvar. Det er ikke urimelig, det kan ikke være slik at amerikanske skattebetalere skan bære hovedbyrden for Europas forsvar.
Forøvrig: Hvor lenge kan vi forvente NATO-støtte til forsvar av vårt territorium dersom det blir åpenbart at politikerne lar vårt eget forsvar gå inn i fritt fall?