Qureshi utfordrer

Fahad Qureshi, leder i islam.net, utfordrer i dagens Klassekampen, der han
angriper Sylvi Listhaugs syn på ytringsfrihetem.
Islam.net har invitert den kontroversielle imamen Haitham al-Haddad til et møte i Oslo, og denne imamen har gjort seg kjent ved bl.a. å gå inn for steining, avkapping av lemmer og dødsstraff for homofili.
Dette kaller Qureshi "tvetydige sitater tatt ut av kontekst".

Innvandringsministeren vil se på om vi kan forby innreise for såkalte hatpredikanter hvis budskap ikke ønsker vestlige verdier vel.

Qureshi spør: Hvem har rett til å definere hva en norsk verdi er? Er det flertallet? Han påpeker  at FrP og innvandringsministeren har en annen forståelse av norske verdier enn en rekke andre politiske partier, f.eks i asylpolitikken. Og regnes ikke KrF's mange sosialkonservative verdier som norske, selv om de fleste nordmenn ikke deler dem?
Hva med kirkens seksualmoral? Folk flest går ikke i kirken, er da kirkens verdier fortsatt "norske"?
Verdier er naturligvis forskjellige til en viss grad, og at kirken/KrF kanskje har sakket noe akterut på den veien utviklingen har gått er mulig.
Eller, at man ønsker å gå en annen vei. Utviklingen har gått bort fra det Quershi kaller en sosialkonservativ linje. I stedet har individuell frihet og indivduelle preferanser fått større spillerom.
(Jeg trodde forøvrig at islam.net også sto for en strengt "sosialkonservativ" linje.)
Quershi sier at han og de fleste unge muslimer i Norge er født og oppvokst her.
For dem er Norge hjemlandet
"Selv om enkelte av våre verdier skiller seg fra flertallet i Norge er våre verdier norske"  hevder han. Her tillater jeg meg å ta dissens.
Verdier som stening, dødsstraff for homofili, æresdrap, straff ved avkapping av lemmer og anti likestilling mellom kjønnene  er importerte verdier fra foreldrenes hjemland.  islam.net ble f.eks. for en tid tilbake kritisert fordi de avholdt et møte i lokalene til Høyskolen i Oslo og Akershus der kvinnene måtte gå inn en egen inngang. Akkurat som i moskeen.
HiOA ble også (med rette etter min mening) kritisert for å leie ut sine lokaler til slike formørkede tildragelser.
Mitt poeng er at den type verdier som her er listet opp aldri kan bli norske. Vår bakgrunn er en helt annen, og vi bør ikke gi rom for at det islam.nets leder kaller norske verdier skal få aksept. Det vil være å akseptere at vi må gå over 1000 år tilbake i tid.
Han sier videre: "Vi er ikke innvandrere eller besøkende i Norge, vi er nordmenn.
Så vennligst ikke lag dette skillet hvor flertallet er "vi nordmenn" og minoriteten
"dere muslimer".
Jeg vet ikke om vi kan være så vennlige å etterkomme dette når vi da må akseptere holdninger og adferd som går over 1000 år tilbake i tid.

Ellers synes jeg man like godt fritt kan la de imamer som islam.net inviterer få reise inn. Jeg er tilhenger av ytringsfrihet, grensen går ved trusler og ærekrenkelser. Hvorfor ikke invitere slike imamer som gjester i TV-studio og la dem få ordet fritt?
Selv om de kanskje vil si andre ting enn de ville ha sagt på hjemlandets TV på hjemlandets språk, tror jeg nok at vi ville ha gjennomskuet dem. Iallfall noen av oss.
Deres sosialkonservative ideologi ville neppe ha slått an her.
Jeg tror vi har styrke og identitet god nok til å avvise ideologien og religionen islam. Så kan ingen av dem beskylde oss for å ville begrense en ytringsfrihet de selv hater, og helst vil avskaffe.

Vrengebilder?

Professor Bjørn Olav Utvik ved UiO (professor i noe så fint som Midtøsten og Nord-Afrikastudier) hevder at Siv Jensen og FrP's forståelse av islamisme er rent tøv. Han hevder dette i Klassekampen i dag 28.4.2016 under tittelen "Farlige vrengebilder".
Siv sa sin mening om islamisme på partiets landsmøte forrige helg: "Islamisme er ikke noe annet enn nazisme i sin verste form." Nå kan vi jo diskutere utsagnet "nazisme i sin verste form", for det har da akademia og venstresiden utlagt slik at det skal finnes en nazisme som har en ikke fullt så ille form. De fleste med benene på jorden skjønner sikkert at dette er flisespikkeri, uten reell betydning.
Jeg vil foreslå at man tolker utsagnet som en kraftig understrekning av at nazisme er virkelig ille (noe den beviselig er), og ikke at det finnes ulike varianter av nazisme der noen er bedre enn andre. Jeg vil forstå det slik at det verste som fins er slike totalitære ideologier, enten vi snakker om nazisme, kommunisme eller islamisme.

Professor Utvik går aller nådigst med på at han kunne hatt en viss forståelse for
Sivs utsagn om vi snakket om IS. Men dette er også upresist sier han, for IS' ideologi har lite med Hitlers ideologi å gjøre.

Da må spørsmålet faktisk bli: Hvilken virkelighetskontakt har professoren?

Dette må jo bety at IS ikke vil jøder og homofile til livs, at kvinner og menn er likestilte, og at IS ikke er rasistisk i sin tilnærming. Det skulle vært interessant å visst hvordan han grunngir dette.
Professoren skal drive med "studier"  av Midt-Østen osv. Men hva har han studert av den mest fremtredende ideologien i nevnte regioner, nemlig islam?

Islam har en rigid klasseindeling.
På topp kommer muslimske menn, som er det ypperste menneskematerialet som tilbys denne verden.
Dernest kommer muslimske kvinner, og så kommer annerledes troende menn og kvinner.
Dette praktiseres i henhold til koranen den dag i dag i Saudi Arabia, og dette ser vi av prislisten for "blodpenger", det man må betale offerets familie om man skulle komme i skade for å drepe et familiemedlem:
Muslimsk mann         100.000 Riyal
Muslimsk kvinne         50.000 Riyal
Kristen mann               50.000 Riyal
Kristen kvinne             25.000 Riyal
Hindu mann                  6.666 Riyal
Hindu kvinne                3.333 Riyal

Utvik gjentar en påstand som er svært populær i det norske kommentariatet på venstresiden og i akademia:
Andre islamist-bevegelser enn IS er ikke "så ille".  Det muslimske brorskap er iflg. Utvik noe man åpenbart må kunne leve med, for dette nevnes sammen med Nahda-partiet i Tunisia, som har tillegger æren for at det skjøre demokratiet som ble etablert i landet i 2011 har overlevd. Dertil kommer Partiet for rettferdighet og utvikling i Marokko som har regjert siden 2011.

Iflg Utviks oppfatning har Det muslimske brorskaps ideer om et godt islamistisk samfunn lite å gjøre med IS terrostyre, der IS har kontrollen.
Utvik synes å stille seg positiv til det han kaller et godt islamsk samfunn.
Hva legger han i dette? Hva er godt? Han hevder at islamistiske partier utgjør en sterk kraft for demokratisering i Midtøsten.
Meget interessant.
Hva vet han da om islam?  Innen islam tar man avstand fra menneskeskapte lover. Det finnes kun en lov, nemlig Alllahs lov, sharia. (Sharia betyr bokstavelig "veien som fører til vann", og vann er i ørkenstrøk naturlig nok en skattet vare)
Det eneste demokratiske muslimer kan befatte seg med er valg av sine ledere.
Lovgivning må bygge på sharia, med den strukturelle disktriminering (se ovenfor) og de bestialske straffemetoder dette kan innebære. Bare se til Saudi Arabia. Vil vi sammenligen oss med dem?
Mener Utvik at et det er et godt samfunn  når avvikende seksuelle minoriteter forføles og drepes? At jøder og kristne forfølges? At ingen religionsfrihet finner sted, og at politisk frihet ikke finnes dersom et parti vil basere seg på liberale verdier slik vi kjenner dem i Vesten? At ytringsfrihet er forbudt?

Etter min oppfatning leder Utviks manglede virkelighetskontakt ut i absurde resonnmeneter, der han antagelig ikke kan forstå hva det innebærer når han sier følgende: "Ordet islamisme er såvel i muslimske land som her hjemme i full bruk om alle bevegelser som knytter sine ideerom et bedre samfunn til tanken om en tettere etterlevelse av islams idealer".
Så rosenrødt! Og absurd. Eller mener virkelig professoren at "islamske idealer"
er noe som fortjener vårt forsvar?  Han prøver å late som om islam ikke er totalitær ved å benekte at islamisme per definisjon er antidemokratisk.
Han synes å mene at man må være fornøyd som demokrat dersom man kan velge sin president, men ellers må etterleve en uforanderlig doktrine som ikke
kan kritiseres, for den er gitt av Allah. Jeg tror professoren må ha blitt lurt trill rundt i en smart skjønnmalingesprosess som vi så vel kjenner til i Midtøsten.
Man sier en ting til vestlige, og så sier man sannheten  til sine egne. Det kalles Taqiyya (løgn) og kitman (forstillelse), og dette har de rotfestede tradisjoner for.
Og professor Utvik er en av flere nyttige idioter.  Bare man kan ramme Siv Jensen er visst alt lov.






 

Er alle kulturer like bra?

Kulturrelativister hevder hårdnakket at man ikke kan sammenligne kulturer,
for hver kultur må bedømmes ut fra sine egne premisser. Man gjentar altså den gamle påstanden om at man ikke kan sammenligne epler og pærer, eller bananer. Derfor skal vi betrakte alle som like gode, men hver på sin måte.

Jeg tillater meg å være uenig i dette. Jeg mener vestlig kultur er overlegen, den har også bevist seg overlegen.

Vesten har vært igjennom renessansen og opplysningstiden, da rasjonell tenkning og vitenskapelig tilnærming til verden  skjøt fart. Den katolske kirke
mistet stadig mer  innflytelse da folk fikk øynene opp for at kirkelig dogmatikk som en måte å tilnærme seg verden på hadde alternativer.

Kristendommen har maktet å føle utviklingen i stor grad, og fornekter ikke vitenskapelige resultater. Thomas Aquinas var klar på at religion og vitenskap kunne eksistere sammen. Et grunnleggende premiss for dette er Jesu utsagn om at religion og politikk ikke hører sammern. "Mitt rike er ikke av denne verden"
og "gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er". Dette forteller oss noe essensielt om synet på verden og det hinsidige.

Den rake motsetningen er islamsk kultur. Profeten Mohammed fremholdes som det mest perfekte menneske som har levet, og hans eksempel bør følges av alle.
Profetens adferd er svært godt dokumentert. Og koranen inneholder detaljerte forskrifter om hvordan man skal leve sine liv, helt ned til det trivielle, som toalettbesøk. Her er intet skille mellom politikk og religion. Det å kjempe og dø for Allahs sak er den fremste anbefaling, da får man direkte inngang til paradiset, og slipper å vente i graven til dommens dag.
Man pålegges også å mene at jorden er flat, to koranvers forteller at jorden brer seg ut i universet som et teppe, for oss til å gå på. Sist jeg sjekket var tepper flate. Og de mest bokstavtro hevder også at det er blasfemi å påstå at jorden er rund.  Intet i koranen kan forandres, så her har man et problem. Allah vet alt og ser alt, så åpenbare vitenskapelige resultater må benektes fordi det ikke samsvarer med koranens tekster. Hvordan kan en kultur som ikke har gjennomgått opplysningstiden, men henger igjen i fortiden på denne måten være like god som vår vestlige kultur?
Hva er det i så fall relativistene mener når de hevder at alle kulturer er like bra?
Vår vestlige kultur har frembragt teknologiske, medisinske og vitenskapelige
fremskritt som bakevjekulturer a la islam bare kan drømme om.
Hvem er det som vinner Nobelprisene i fysikk, kjemi og medisin? Hvor mange bakevjekulturelle figurerer der?  Hvis man velger å se bort fra dette må det vel være fordi man ikke anser en Nobelpris som særlig betydningsfull?
I så fall skulle jeg gjerne hørt begrunnelsen for dette. Man ser nok at det er et lite dilemma ute og går her, og det fortier man helst.

Mohammed Al-Ghazali (1058-1111) er en fremtredende islamsk teolog, jurist og filosof. AL-Ghazali var sterkt ortodoks, samtidig som han var sufist (sufisme=islamsk mystisisme), og han hevdet at den eneste sanne vei til erkjkennelse om verden gikk via koranen. Dette fikk ødeleggende betydning for
islamsk vitenskapelig innsats. I en lengere periode før hans tid sto islamsk ortodoksi svakere, og da var det lettere å gi seg i kast med kritisk og rasjonell tenkning. Men Al-Ghazali fikk stoppet den rasjonelle tilnærmingen til verden, den skulle nå kun være  basert på koranen.

Jeg vet ikke hvor mye kulturrelativistene vet om dette. Ting kan tyde på at det må være lite eller ingen ting. For de hevder faktisk at en kultur som baserer seg på en kritisk, rasjonell vitenskapelig tilnærming til verden må finne seg i å bli sidestilt med en kultur som man fristes til å kalle okkult. Eller ser de ikke hva
basisen for teknologiske fremskritt og velstandsøkning er?
Vår kultur har ytringsfrihet, islamsk kultur har det ikke. Å kunne ytre seg fritt uten redsel for sanksjoner og straff er en viktig forutsetning for å kunne lansere nye ideer og resonnmeneter. Det er en viktig forutsetning for å kunne tenke fritt.
Heller ikke i Vesten kunne man alltid det, eksempelvis Galileo Galileis observasjoner av universet forteller tydelig hva som skjer (og ikke bør skje) når man har et ortodokst meningspoliti i posisjon. Vesten har i dag kvittet seg med dette meningspolitiet, det har forvitret i møte med nakne fakta.  Islam har ikke klart dette. Derfor er vestlig kultur en fremskrittsvennlig kultur, som tør å tenke nye tanker. Islam henger igjen i Al-Ghazalis påbud om kun å erkjenne verden via koranens tekster. Disse to stømningene (islam kan kanskje ikke kalles en streømning, men en stillstand) skal altså være like bra for menneskene iflg. kulturrelativistene.
Jeg foreslår at vi viser kulturrelativistene fingeren ved enhver anledning.

Ytringsfriheten i fare

Ytringsfrihet er å fritt kunne si ting som andre ikke liker. Dette betyr at ytringsfriheten også omfatter at man fritt kan si ting som "krenker følelser", ikke minst religiøse følelser. Ytringsfrihet er alle friheters mor, og er etter min oppfatning viktigst av alt. Ikke til forkleinelse for andre friheter som økonomisk frihet, politisk frihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet. Uten ytringsfrihet ser vi at andre friheter blir skadelidende.

Totalitære krefter vil alltid søke å begrense ytringsfriheten, helst avskaffe den.
Venstresiden i Norge har introdusert et fiffig begrep: Ytringsansvar.
Hva betyr det?  Det kan vel ikke bety annet enn at de som ytrer seg slik denne flokken ikke liker må bli stilt til ansvar.  Hva legger de i dette? Ytringsfriheten er i sin natur slik at noen kan bli krenket av et utsagn. Den krenkede har innenfor det samme regimet full anledning til å slå tilbake. Men den politisk korrekte venstresiden er ikke tilfreds med det. Så indirekte må det være snakk om ikke bare ansvar, men å bli stilt til ansvar og møte sanksjoner i en passende form.

Saken ble spesielt aktuell da Saudi Arabia i en utspørring i FN's menneskerettsråd kritiserte Norge og anklaget oss for å bryte menneskerettene.
Dette skjedde i 2014.

Saudi-Arabia og andre muslimske land kritiserte i utspørringen Norge for å ikke gjøre nok for den muslimske delen av befolkningen.
Hva da "nok" ?  Har ikke muslimer med lovlig opphold i Norge tilgang på de samme velferdsgoder som nordmenn? Hvis ikke var det noe av en nyhet.
Saudi-Arabia uttrykte videre bekymring for økning i tilfeller av volds- og voldtektsforbrytelser, samt økte forskjeller mellom fattige og rike. Landet bemerket også at hatkriminaliteten mot muslimer i Norge fortsetter.

Begrepsbruken er frapperende. Kritiske ytringer får navnet "hatkriminalitet".
Kriminalitet er jo som kjent straffbart, så da er det vel straffbart å hate noen.
Men kommer ikke dette i en viss grad an på hvilken adferd  de såkalte hatobjektene legger opp til? Skal enhver adferd utløse alminnelig anerkjennelse og hatets motsetning, kjærlighet?  Begreper som hatkriminalitet har et klart siktemål: Innskrenking av yrtringsfriheten. Ytringer man ikke liker vil lett kunne
kalles nettopp det: Hatkriminalitet.
  
Økning i tilfeller av vold og voldtekt? Da kunne Saudiene også snakke til sine egne, tror jeg.  Det finnes vel nok dokumentasjon på at muslimer er ivrige når det gjelder voldtekt av ikke tildekkede, vestlige kvinner.

Saudi Arabia er ganske eksplisitt når de krever  at Norge bør forby all kritikk av profeten Muhammed. Dette er ganske absurd. Dette er forbudt i Saudi Arabia, men det finnes ingen grunn til at vi i Vesten ikke skal kunne tillate oss å kritisere profeten. At han iflg islam er det mest perfekte menneske som har levd og dermed er et eksempel til alles etterfølgelse er deres doktrine, ikke vår. Vi skal altså likevel avfinne oss med en slik innskrenking i ytringsfriheten fordi de anser sin doktrine som overordnet vår måte å tenke på.
Dette er bare litt av hele komplekset. Islam tillater ikke frie ytringer i det hele tatt, man har ikke lov å hevde noe som strider med koranen eller sharialovene.
Så Saudis oppfordring til Norge er rett og slett av vi må droppe ytringsfriheten, og i stedet praktisere en ytringstillatelse der totalitære krefter skal kunne
fortelle oss hva som er lov og ikke lov.

Det bør være ganske klart at ytringsfriheten er en forutsetning for fri og kritisk tenkning på alle felter i samfunnslivet.  Uten denne vil tiden stoppe opp, og vi blir henvist til en totalitær bakevje der mørket senker seg over oss.

Derfor må vi stå opp for et ubeskåret ytringsfrihet, og slike som Saudi Arabia bør få klar melding om at vi ikke kommer til å etterkomme noen av deres anmodninger.

Forsvar II

FrP's fylkeslag er i opprør mot Høyrestatsrådens planer om å redusere bemanningen i forsvaret og legge ned militærbaser. Høyre har vedtatt 2% av BNP til forsvaret som "et langsiktig mål", dvs. dit har de antagelig aldri tenkt seg.

Vi får håpe at delegater til helgens landsmøte i FrP holder denne saken varm.
For dersom det som er kommet frem medfører riktighet er det helt uhørt.
Vi vet hva som skjedde 9. april 1940, Hitlers tropper okkuperte Norge helt programmessig. De led kun et tilbakelag i Narvik mye takket være franske og polske styrker.  Vi vet også hvilken forsvarspolitikk som ble ført av regjeringsn Nygaardsvold i årene frem til 1940. Den gikk ut på å bygge ned forsvaret.
De som fylket seg under "det brukne gevær" mente at fred best kan oppnås gjennom å signalisere at man ikke vil gjøre motstand, og dette skal da få en fiende til å holde seg borte fra vårt territorium.  At dette var en grov feilslutning vet vi i ettertid, en grov feilslutning basert på irrasjonell ønsketenkning.
Saken er nemlig den at tilhengerne at brukne geværsymbolikk ikke har tatt
inn over seg et meget viktig moment: Intet maktvakuum består over lengere tid. Det vil alltid være noen som ruller inn, besetter høydene og legger føringer for hvordan ting skal bli heretter. De fyller det eksisterende vakuum, og spør ikke om de som får ubudne gjester liker det.
Når et land reduserer sitt forsvar til en symbolsk aktivitet har man samtidig skapt et maktvakuum.  Når man signaliserer at man ikke tar det på alvor at man må forsvare seg mot angripere, er det samtidig en invitasjon til å komme og bare forsyne seg. Ikke det at man mener å sende ut slike invitasjoner, det er bare det at man ikke forstår at det er det man gjør.

Årets landsmøte i FrP ser ut til å adressere denne saken. En ganske massiv reaksjon ser det ut til å bli, og intet kunne vært bedre. Her må FrP's statsråder gå i ringen og sloss for at Norge fortsatt skal ha et troverdig forsvar.
Dersom vi ikke er i stand til å forsvare nasjonenes grenser blir all annen politikk
kun symboløvelser.
Derfor er dette svært viktig, så viktig at det er en mulighet å måtte vurdere
regjeringsdeltagelsen dersom Høyres forsvarsminister får gjennomslag til å følge i Arbeiderpartiets gamle fortspor.
Situasjonen er i dag en noe annen. NATO har en tidligere AP-leder og statsminister som sin generalsekretær,, og signalene derfra er nokså klare.
Vi må ta forsvaret på alvor ved å øke bevilgningene.
Om Donald Trump skulle bli president i USA har også han signalisert at han forventer en større europeisk deltagelse i eget forsvar. Det er ikke urimelig, det kan ikke være slik at amerikanske skattebetalere skan bære hovedbyrden for Europas forsvar.
Forøvrig: Hvor lenge kan vi forvente NATO-støtte til forsvar av vårt territorium dersom det blir åpenbart at politikerne lar vårt eget forsvar gå inn i fritt fall?

Forsvar

Forsvarsministeren rasler med kutt-sabelen. Det er snakk om å si opp folk i forsvaret og å legge ned flere militærbaser.
Jeg tror nesten ikke det jeg hører. Det kan se ut som om den norske militærsyken
fra mellomkrigstiden har blusset opp igjen. Da svekket man forsvaret betydelig,
pasifismen vant frem, og forsvarevnen forsvant. Det var nærmest en tur i parken for Hitlers hærstyrker å innta landet. Ikke det at norske soldater ikke kjempet tappert, men de måtte jo ha våpen og utstyr å kjempe med.  Og det var det dårlig med. I dag mangler det ikke på varsko-rop. Den norske hær er karakterisert slik at den kanskje er stor nok til å forvare en bydel i Oslo, men knapt noe mer.
Hva er det som rører seg i hodet på forsvarspolitkerne? Tror man at F35-flyene alene skal sikre landets forsvarsevne? Det er dagdrømmeri i så fall.
Man må ha soldater på bakken og stidsvogner for å føre en landkrig, ikke bare fly som kan nå et område, skyte ut sine raketter og så vende tilbake til basen.

Det er også nevnt at marinefartøyer skal fases ut. I 1905 ved unionsoppløsningen hadde Norge investert i to panserskip, Norge og Eidsvold, samt at hæren var blitt utsyrt med mitraljøser. Dette satte det norske forsvar i stand til å by svenskene på seriøs militær motstand. Alt taler for at dette avholdt Sverige fra å sette i gang en militær invasjon for å hindre norsk selvstendighet.
Dermed ble unionen oppløst.

Jeg har liten tro på at Russland har umiddelbare, konkrete planer om å invadere Norge, f.eks. for å innlemme Finnmark i sitt territorium. Dette kan selvsagt være en feilvurdering, men det er ikke mye som tyder på dette, selv om russerne er stadig mer aktive i nordområdene. Putin ønsker å vise muskler og markere at russisk forsvar er i topp beredskap, forfallet fra tiden etter Sovjetunionens fall er reversert. Poenget er at Norge ikke har fulgt opp dette, vi har latt vårt forsvar forfalle. Igjen.

Jeg skulle likt å høre den politiske forsvarsledelsen komme med et krigsscenario:
Hvordan skal vi disponere hvilke styrker for å møte en militær inntrenger ?
Hva har vi å stille opp med? Dette synes jeg befolkningen har krav på å få vite.
Å planlegge kutt i forsvaret kan umulig være en vei å gå for å møte et angrep.
Det er sikkert riktig at forsvaret kan effektiviseres, at det kreves en del nytenkning for å møte en trussel. Men ced stadige kutt vil det knapt nok være noe igjen å effektivisere og nytenke om.

Det er vanskelig å forstå at partiet Høyre, som tidligere har vært forsvarsvennlig, nå tenker i disse baner. Hvis det er noe vi bør bruke avkastningen av oljefondet til, så må det vel være vår nasjons sikkerhet.

Skatt

Det blir spennende til neste Stortingsvalg.  Det tidligere skattelettepartiet Høyre har nå begynt å få kalde føtter, og synes å være i ferd med å avlyse skattelettelser som monner. Regjeringspartner FrP omgås ikke med slike planer, FrP vil gjennomføre ytterligere store kutt.  Dermed står vi nok en gang i den velkjente situasjonen FrP mot alle de andre.  Mellompartiene og partiene til venstre vil garantert ikke gå inn for mindre skatt. Alle disse vil ønske å økte offentlige utgifter for å fremstå som attraktive hos velgerne, og da følger et ønske om høye/økte skatter.

Skatt har to formål: Det ene formålet er å dekke utgifter som drift av offentlig sektor krever, det andre er å overføre inntekter fra de som tjener mye til de som tjener lite.

Når man hører på venstresidens argumentasjon får man følelsen av at de inntekter som opptjenes i samfunnet egentlig tilhører samfunnet og ikke den individuelle aktør som har tjent pengene, det være seg bedrift og særlig privatperson. Nå er man litt forsiktigere nå det gjelder bedrifter, for disse representerer arbeidsplasser, og politikere tenderer til å komme i dårlig lys når arbeidsplasser går tapt.
Men la meg ta noen kjente eksempler på norske aktører som hører inn under kategorien "de som har mest fra før".
Vi har to relativt like suksesshistorier når det gjelder Stein Erik Hagen og Odd Reitan. Begge overtok farens dagligvarebutikk, førstnevnte i Oslo, sistnevnte i Trondheim. Etter at de hadde holdt på noen år hadde de bygget opp hver sin dagligvarekjede. Det hadde ikke behøvd å gå slik. De kunne fortsatt gått rundt i hver sin arvede forretning etter far og solgt dagligvarer til lokale kunder.
I stedet grunnla de hver son suksesshistorie ved å introdusere konseptet dagligvarekjede innen den norske dagligvarebransjen.Reitan eier fortsatt Rema 1000 men har overlatt driften til neste generasjon, mens Hagen har solgt Rimi og investert store summer i Orklakonsernet i stedet. Begge har tjent seg rike på denne virksomheten, og de har i den anledning skaffet til veie mange arbeidsplasser. Men dette hjelper ikke, for de passer inn i gruppen "de som har mest fra før". Dette er den eneste brgrunnelsen vi får for hvorfor de skal beskattes helst mye mer enn andre. Sannheten er imidlertid at mesteparten av inntektsskatten bæres av middelklassen, men de har ikke mest fra før.

Skattelettelser omtales på venstresiden som "tap for staten". Men staten har ikke skapt disse inntektene, staten beskatter dem gjennom tvang. Så skattelettelser kan vanskelig beskrives som annet enn at de som har skapt inntektene får beholde mer av disse enn før. Vi som ikke står til venstre i landskapet vil hevde at skatt bryter med eiendomsretten, som er en av våre viktigste frihetsretter.

Dette betyr ikke at jeg er imot skatt. Jeg ser klart at det offentlige har nødvendige utgifter som må dekkes inn.  Jeg har levd hele mitt liv med et offentlig helsemonopol, og jeg regner med at dette vil bestå i min levetid. Og helsemonopolet må finansieres. Dessuten vil intet parti finne politisk aksept for å fjerne monopolet slik at alle må betale selv. Da måtte man i så fall bygget opp et godt forsikringssystem, ellers ville svært mange blitt bankerott om de behøvde kostbar behandling. Det man kan gjøre for å skape konkurranse er å tillate langt flere private aktører å konkurrere med offentlig helse, men dette synes å gå svært tregt. Men det ville føre til god kvalitet til lavere pris, det har vi bl.a. mange eksempler på i eldreomsorgen. Vi har også kjente liberalister som Milton Friedman som lanserte "skolesjekken" i sin tid. Det offentlige dekker kostnaden gjennom å utlevere en sjekk til elevene, men så kan private såvel som offentlige skoler konkurrere om elevenes gunst. Det samme kunne vi gjøre innen helse.
Konkurranse er bra både for kvalitet i tjenesten og når det gjelder kostnadseffektivitet. Også her ligger kilde til skattelettelser, samtidig som disse tjenestene ikke avhenger av den enkeltes lommebok. Men da må norsk politikk renses for gammel muggen sosialistisk ideologi.

Når tar Carl I. Hagen feil?

Jeg kan ikke huske å ha grepet Carl I. Hagen i noen feilvurderinger.
Han setter et preg på den politiske debatten som er ganske interessant:
Først blir det han sier latterliggjort og raljert over, og så, når alle de andre endelig får summet seg og lagt vanetenkningen tilside, blir det han sa gjort om til offisiell politikk.
Et tydelig eksempel på dette er hans forslag om å hjelpe flyktninger i sine nærområder, rett og slett fordi vi når flere da enn å hjelpe de som kommer hit.
Jeg følger med på TV2 Nyhetskanalen program Underhuset med Yama Wolasmal og Jon Hustad. Dette er et spennende program og det tar opp ting som nærmest er tabu i mediaverdenen forøvrig. I siste utgave var  FrP's nestleder Per Sandberg tilstede og ble spurt om sitt forhold til journalister. Han fikk virkelig komme til orde, og i panelet satt ellers Ingunn Solheim (Debatten, NRK) og Mimir Kristjansson (nyhetssjef Klassekampen) .
Saken gjaldt det siste kontoverset med fiskeribladet Fiskaren der bladet hadde antydet at Sanberg var korrupt (hadde delt ut torskekvoter som en kamerattjeneste).
Fiskaren har senere trukket hele saken og beklaget, for deres informasjon var ikke korrekt. I dette programmet ble bl.a. Carl I. Hagens forslag om flykltningehjelp i nærområdene tatt opp. De viste et innslag på TV2 der Hagen ble raljert over. Og nå er hans forslag offisiell politikk.

Vi kan finne mange slike tilfeller der Hagen har vært forut for sin tid med sine uttalelser, blitt latterliggjort og så (i ettertid) fått rett.

Introduksjonsprosessen for nye tanker er som følger:
Først forsøkes de tiet ihjel . Så blir de forsøkt latterliggjort. Så litt etter finner man dem som offisielle sannheter som også politikk er basert på.

Det er aldri dumt å lytte til det Carl I. Hagen har å si.

Mimirs skyer har lettet

Nyhetssjef i Klassekampen, Mimir Kristjánsson, fremmer sine ideologiske håp i dages utgave av avisen (15/4-16).
Han trekker frem en del historie og hevder at antikommunismen har mistet sin injurierende kraft.
Derfor har skyene lettet.
Han går tilbake i historien til da han begynte på videregående der han fikk utdelt en avis fra Unge Høyre, der forsiden var prydet av et bilde av Lenin. "Sosialisme dreper" var undertittelen.
Avisen hadde bl.a. artikler om kommunismens forbrytelser i forrige århundre. Dagens forsvarsminister (Ine Marie Eriksen  Søreide) skrev i avisen at selvfølgelig er en annen verden mulig, men bare om vi er klin gærne.
Dette var antikommunismen da nyhetssjefen ble politisk aktiv. Drømmen om en annen verden var tett knyttet til diktatur og folkemord.
Dette fungerte, mener han, antikommunismen lå over hans generasjon av radikale ungdommer som et tungt skylokk som hindret fri tanke  om hvordan et demokratisk  (min uth.) alternativ til dagens verdensorden kunne se ut.
Han mener at "rødskvetting" fortsatt er en paradegren for høyresiden, og gir eksempler:
Klimaministeren advarer mot planøkonomi i klimadebatten. (Tar Mimir avstand fra planøkonomi i dag? Den viste seg jo ikke å være særlig vellykket). Kulturministeren snakker om en "Berlinmur" mot bilister i Oslo. Statsministeren beskylder  (fra Stortinges talerstol) AP for å ha "stalinistiske prinsipper".   Men den injurierende kraften er svekket sier han. Så påstår han at det i dag er flere unge amerikanere som har et positivt syn på sosialismen enn på kapitalismen.  Dette begrunner han ikke ytterligere, han viser ikke til meningsmålinger el.l.
Han trekker frem som tegn i tiden partiene Syritza og Podemos, og politikerne Jeremy Corbin og Bernie Sanders, og Pikettys "Kapitalen i det 21. århundre".  Kort sagt: Den radikale venstresiden prøver på ny å formulere drømmen omen annen verden.

Han går videre med å si at antikommunismen er plassert på historiens skraphaug, og det skyldes at den kalde krigen er over. Antikommuinismen hadde sin storhetstid etter WW II, med trusselen fra Sovjet som ris bak speilet.  Så påstår hanat den folkelige motviljen mot kommunismen
var mer sikkerhetspolitisk enn ideologisk motivert.
Ideen om økonomisk likhet, sterk velferdsstat og statlig kontroll over økonomien hadde betydelig støtte i befolkningen, mens diktatur aldri hadde slik støtte.
Kommunistfrykten var først og fremst en frykt for invasjon, og terrorveldet i øst var en konstant påminnelse om det mareritt man risikerer om man tør drømme om noe bedre.
Dernest er kapitalismen i tillitskrise, og han visert til Panama-dokumentene, finanskrisen og politiske eliter som taper terreng mot populistiske bevegelser.
Det liberale demokratiet sliter med å kontrollere kapitalen og å mobilisere velgerne.

Så, trusselen mot demokratiet i dag er ikke den totalitære venstresiden men den økonomiske eliten som tømmer folkestyret for innhold og fratar valgene mening.
Det internasjonale bankvesen er en større trussel mot våre samfunn enn Komintern. At  trusselen fra Komintern ikke er der mer er nok riktig. Hva trusselen fra internasjonalt bankvesen består i kunne han utdypet noe mer.

For det tredje har venstresiden lært av sine blodige feil, sier han, og dette er en viktig erkjennelse fra en venstreorientert samfunnsaktør.

Så etter alt dette har det tunge skylokket over  venstresiden lettet. Igjen er det mulig å drømme, håpe, å famle videre i forsøket på å skape en mer demokratisk og rettferdig verden.

Han utnevner Bernt Hagtvet og Bård Larsen til ideologiske skrapsamlere på historiens skraphaug, og ut over disse er det få som anser drømmen om en annen verden som "klin gærn".  Og det skal være bra, for dagens verden er i ferd med å gå av hengslene.

Jeg synes dette er en solid artikkel, og et nyttig innblikk i venstresidens tenkesett.
Håpet om en annen verden har nå steget fordi den kalde krigen er over, de totalitære samfunnene i øst har brutt sammen og blitt demokratier, så nå nytter det ikke lenger å skremme med kommunismen.

Det jeg savner her er en noe mer håndfast beskrivelse av det system som skal erstatte dagens verden.
Ok, vi får referert til venstrepartier i Hellas og Spania, Piketty, en partileder i Storbritania og en preseidentkandidat i USA.
Kapitalismen i tillitskrise? Professor emeritus Ragnvaldur Hanesson ved NHH hadde et godt utsagn: Kanskje var dragningen mot skatteparadisene et resultat av europeiske sosialdemokraiske/konservative regjeringers stigende grådighet rettet om oppsparte formuer? Man får jo inntrykk av at venstresiden mener at det som skapes av verdier i samfunnet ikke primært tilhører verdiskpaerne, men tilhører samfunnet som per se har legitim rett til å forsyne seg slik flertallet vil.
Noen kaller skattepardiser økonomisk selvforsvar, og ikke skatteunndragelse. Det er forøvrig ikke ulovlig med skatteunngåelse, kun skatteunndragelse er ulovlig.  Venstresidens syn på dette vil sikkert være uendret: Kapitales avkastning er et resultat av utbytting av arbeiderklassen. Dog har kapitalismen skapt en velstandsøkning som sosialismen aldri har maktet og heller ikke vil makte. Det er bare å vise  frem eksempler på det motsatte.
Hvilke elementer av ufrihet/tvang må tas i bruk for å oppnå en "ny og bedre" verden?  Det kan være et interessant tema.

Hva angår finanskrise kan ikke den siste legges på kapitalismens bord. Den startet i USA etter at Bush-regjeringen mente at alle skulle ha anledning til å eie egen bolig, enten man hadde råd til det eller ikke. Dette førte til at mange kjøpte bolig uten å kunne betjene lånene, og sustemet i USA er slik at lånet følger boligen, ikke låntkaker. Så når låntaker måtte gi opp "betjene lånet leverte han nøkkelen til banken som fikk problemet med å realisere verdiene ved å selge boligen i et stadig mer presset marked.  Kapitalismen tillater ikke slik adferd, kapitalistisk økonomi forutsetter at bankene driver bankhåndverk og  avslår lån der låntaker vurderes å ikke kunne betjene lønet.
 Men myndighetenes Community Reinvestment  Act nærmest påla å gi lån til boligkjøpere uansett om de kunne betjene eller ikke, for å oppfylle Washingtons politiske vyer om selveiere i boligmarkedet.
Banker som ikke etterkom dette fikk problemer med myndighetene om de de ville utvikle banken f. eks ved å få konsesjon til å slå seg sammen med andre el.l.
Råtne lån gitt til frafalne låntagere ble pakket sammen men gode lån i "strukturerte produkter" og ble dumpet i fanget på intetanende investorer. Det er ikke grunnlag for å hevde at Terraskandalen skyldes kapitalismen, kapitalistisk adferd går ut på å skaffe avkastning. Terraskandalen er kommunale brudd på kommuneloven. Slike investeringer var det ikke anledning til. 

Så har vi Hellas da. Landet foretok under den sosialistiske Papandreo-regjeringen forfalskninger av landets gjeld målt mot BNP, og ble med i Eurosamarbeidet på falske premisser. Dette kan ikke kapitalistiske prinsipper lastes for, for dette står ikke i kapitalismens regelverk.

Finanskrise og skatteparadiser er etter min oppfatning et resultat av politisk innblanding i økonomien.
Dersom kapitaleierne hadde fått beholde mesteparten av avkastningen  og møtt et rimelig skattenivå samt at politikerne hadde holdt seg unna markedet, (les som eksempel:Bush-regjeringen og boligmarkedet i USA) ville hverken kriser eller skatteparadiser funnet sted.
Jeg påstår at økonomiske kriser skyldes politisk innblanding som fører til forfeilet ressursallokering.
La meg si med en gang at jeg ikke er imot skatter som sådan. Offentlige utgifter må finansieres, men man bør være mye mer kritisk med hva man godtar som utgiftsposter på offentlige budsjetter.

Mimirs håp er at et demokrati i en eller annen form skal gi et Soria Moria slott glindende av gull på åskamme, altså, en "ny og bedre" verden.  La meg da ta et eksempel: For en del år siden var det veldig in i Norge med "demokratisering av bankene".  Bankene ble tvunget til å inkludere partipolitikere i sine styrer for å "sikre demokratisk kontroll" med næringen. Vi vet alle hvordan det endte, nemlig med et mageplask.
Ordningen ble avviklet, for den hadde ingen ting for seg.  Hva slags kompetanse har en partipolitiker til å drive med dette? Det er ikke nok med politisk ideologi, man må faktisk kunne noe faglig også.
Jeg vil hevde at alle som ønsker velstandsøkning for folk flest bør glemme venstresidens drømmerier, og satse på en så fri markedsøkonomi som bare mulig.
Om Jeremy Corbyn skulle komme til makten i GB eller Bernie Sanders i USA vil nok deres antikapitalistiske/sosialdemokratiske retorikk stilne. Enhver politiker ønvker gjenvalg, og vil ikke foreta seg noe som kan føre til det motsatte. UK har til de grader prøve sosialdemokratiet, og Margaret Thatcher klarte å bekjempe resultatene av dette og få økonomien til å blomstre.