Klarer vi oss uten folketrygden?

Frenskrittspartiets Ungdom har iflg. bloggen "Helsekøen" ved sin nyvalgte formann kastet ut en brannfakkel:
”Vi kan klare oss uten Folketrygden!” 
Men media tok ikke opp hansken. Norske journalister er fortsatt like politisk korrekte som før. Det at velferdsstaten vakler, bekymrer ikke. Ikke enda, sier bloggeier Anne Beth Moslett.

FpU's ide er nærmere bestemt denne:
 Et velferdssamfunn kan fint greie seg uten et offentlig forsikringsselskap som Folketrygden, sa den nyvalgte lederen i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Bjørn-Kristian Svendsrud i sin første tale på FrPs landsmøte i april.
FpU-lederen mener en avvikling av Folketrygden må skje over tid, og at det uansett må være et sikkerhetsnett i bunn som sikrer de aller svakeste. Han og FpU har ikke en ferdig modell for hvordan en privat løsning kan se ut, men vil starte debatten. Svendsrud tenker seg en form for obligatorisk/pålagt innbetaling, via lønnsslippen, til ulike selvvalgte private forsikringsselskaper.

I vår størknede sosialdemokratiske hverdag er dette tanker som burde få flere til å hoppe i stolen. Men dette vil nok gjennomgå standard prosess for  nye radikale frihetsideer:
Først ties det hele ihjel. (Dette er for "far fetched" til å kommentere. )
Så begynner noen å dikutere ideen videre, og da forsøkes den latterliggjort etter alle kunstens regler.
Tredje fase er at den dukker opp som aktuell politikk.

Vi vet jo ikke akkurat hva som vil skje her.
Men problemstillingen har et ytterligere grunnlag:

"Øyeblikket er kommet hvor Frp må ta et realt oppgjør med en utvikling der statens utgifter øker betraktelig, selv med oss i regjering."










Dette er en svært viktig problemstilling. Når et parti går inn for sterk reduksjon i skatter, avgifter og offentlige inngrep blir det svært problematisk når
det offentliges lønningslister blir lengere og lengere. For da stiger utgiftene, og da blir det vanskeligere å redusere skattenivået.

Tanken her er altså den samme som i annen konkurranseutsetting. Man lar forsikringsselskaper konkurrere med hverandre om å tilby de beste løsningene,
og flere selskaper kan bli valgt her. Igjen ser vi en anvendelse av Milton Friedmans ide om "skolesjekken": Staten betaler kostnaden ved at eleven får et bevis fra staten på at staten vil finansiere 1 stk skolegang for eleven, og så velger eleven hvilken skole han vil søke inntak hos.

På samme måte kan lønnstagere og arbeidsgivere (som i dag) finansiere en sjekk på den ansattes helseforsikrings-premie, der den enkelte kan velge blant de selskaper som vil inngå slike avtaler.

I dag har vi kun monopoler, og det forfinnes ingen konkurranse mellom ulike tilbydere på dette feltet.

Det er dette det nye rødgrønne byrådet i Oslo nå vil stoppe: Drift av eldreinstitusjoner har vært satt ut på anbud, og drives i dag profesjonelt av aktører som Unicare, Aleris og andre.  Det man oppdager er at driften er rasjonell, og faktisk koster den kommunen mindre enn når dette skal drives i kommunal regi. Og beboerne er godt fornøyde. Men dette betyr intet for
sosialistene. For dem er det viktigere å ha kommunenes emblem over institusjonens inngang. At dette blir dyrere er helt uvesentlig.
Som en representant fra Aleris sa det: Vi kan ikke drive dårlig og få misførnøyde
beborere innen eldreomsorgen. For da mister vi kunder og vil til slutt måtte legge ned. Og det er ingen interessant utgang. Kommunen har intet slikt press på seg, for monopolet er fritatt for konkurranse. Og da må kvaliteten bli deretter. Ikke det at den alltid er dårlig, men det er ikke noe vedvarende incentiv for at kundene må være fornøyd og at driften må være kostnadseffektiv. Trenger man mer penger er det bare å øke en eller annen kommunal avgift.
Private aktører utsatt for konklurranse er demimot nødt til å levere . Alternativet er konkurs.

Jeg synes FpU's utspill er dristig og fremtidsrettet.  Vi lever i en størknet sosialdemokratisk boble der nytenkning og radikale ideer ikke tåles.
Og nytenkning er nota bene ikke enda mer av lite effektiv offentlig drift.
Så byrådet i Oslo prøver fortvilet å opprettholde den sosialdemokratiske idyllen,
selv om denne nok kommer til å slå store sprekker de kommende 4 årene.
Deres ideer hører rett og slett fortiden til.

Dersom vi skal diskutere skattenivå må vi først og fremst diskutere hvilke oppgaver det offentlige skal ta hånd om. For det er dette som trekker behovet for skatteinntekter opp eller ned.
FpU's utspill er at vi ikke trenger et statlig forsikringsseskap for å forsikre helseutgifter, dette kan markedet ta seg av. Det blir billigere når konkurransen får virke, for intet forsikringsselskap kan for eksempel tillate seg en oppbygging av unødvendig byråkrati. Men at staten tillater seg dette observeres lett.

Nå må det sies at den sittende Høyre/FrP-regjeringen ikke er spesielt på hugget når det gjelder å tenke i alternative baner. Spesielt ikke Høyre synes å være veldig opptatt av markedsløsninger. Spesielt ikke innen helsesektoren.
Den sittende helseministeres fremstår faktisk som litt tafatt, og vil av en eller annen grunn ikke utfordre systemet. Så her hegner man om det offentlige monopolet i stedet for å la privatrevne aktører komme på banen.
Så her hadde det kanskje vært nødvendig med en Sylvi Listhaug eller en Monica Mæland. Men det ser ikke ut til at dette heller opptar regjeringssjefen i synderlig grad. Så igjen blir spørsmålet: Hvorfor skifte regjering når den forrige regjeringens politikk skal videreføres nærmest uendret?  Joda, samferdselspolitikken er nærmest en revolusjon i forhold til det vi var vant med,
vi var vant med et stivnet, bakstreverst styringssystem.
Men denne mer offensive mentaliteten har ikke sivet inn i helsesektoren.

Det er derfor på sin plass at FpU har kastet denne brannfakkelen, det er å håpe at moderpartiet i større grad ikke bare tenker i samme baner, men også begynner å arbeide innad i regjeringen for at man skal endre handlingsmønster.