Ikke intervener i Syria!

Norge har etter nyhetsmeldinger tenkt å sende en kontingent soldater (ca 60 stk) til Syria for å lære opp opprørsgrupper i kamp mot IS.
Jeg lurer på hvem som har pønsket ut dette. De kan ikke forstå mye av det som foregår.  For det første: Hvordan kan man vite hva vedkommende opprørsgruppe(r) finner på å gjøre? Vil de bare sloss mot IS, eller vil de vende seg mot Assad-regimet? Jeg er klar over at norsk utenrikspolitikk er at Assad må "fases ut". Nå ble jo også Ghadaffi faset ut, og det ga et katastrofalt resultet. Det maktvakuumet som oppsto ble ganske snart fylt av IS-styrker.
Ser vi på Afghanistan kan det heller ikke rapporteres om noen påtrengende suksess. Det er vel bare et spørsmål om tid før Taliban gjenerobrer makten og fører landet tilbake til et islamsk sort hull.
Og Irak? Saddam Hussein hadde ikke masseødeleggelsesvåpen, viste det seg.
Men det han hadde var kontroll over eget land, noe som knapt kan sies om sittende regjering som stadig har IS å måle krefter med.
Syriakonflikten er kanskje ikke så innfløkt som den ser ut til.
Assad-familien er alawitter (en gren as shia-islam) og opprørerne er sunnimuslimer. Hørt om den før?
Det grunnleggende problemet i Syria er det gode gamle: Sunnier og shiaer hater hverandre som pesten, og kan ikke vente med å ta livet av hverandre. Tidlig i borgerkrigen var det faktisk en reporter som nevnte muligheten av at Syrias sunnier ikke lenger ville bli styrt av alawitter (shiaer). Og så begynte de å gjøre opprør.  Og "ekspertene" hevder at Assad nå fører krig mot egen befolkning, og derfor ikke har legitimitet. Men det har altså sunnimuslimske opprørere.
Man må i den anledning heller ikke glemme at IS (Islamsk Stat) også er et sunnimuslimsk foretak. Derfor er det nokså stor sannsynlighet for at Norge kommer til å støtte angrep på det sittende regimet. Hvorfor vil "opprørsgruppen(e)" som Norge skal trene opp sloss mot sine egne (sunnier i IS)
fremfor mot den religiøse fienden (shiaene i Damskus' regjeringskontorer)?
Assad driver selvsagt ingen søndagsskole, og er på den måten ganske lik Saddam og Ghadaffi. Men Vesten (NATO) i sin uendelige visdom fant altså ut at destabilisering av disse landene var å foretrekke.  Og så oppsto IS.
IS er egentlig utbrytere av al Qaeda som ville gå mer offensivt til verks og erobre territorier og ikke bare danne terrorceller.

Da kommer vi inn på noe helt grunnleggende: Hvorfor har vi et forsvar?
Vi har etter min oppfatning et forsvar for at vi skal avskrekke fremmede styrker fra å angripe og okkupere vårt territorium. Altså: Forsvaret skal møte trusler mot Norge. Men det ser ikke ut til at alle tenker slik. For man må nå spørre:
Hvilken trussel utgjorde Irak, Afghanistan og Libya mot Norge?
Ingen, så vidt jeg kan se. Så hvorfor skal vi da sende norske soldater til fjerne land fremfor å sørge for å være i beredskap hjemme?
Dette ser ikke ut til å være en aktuell problemstilling for den styrende elite, selv om det burde være det.

Toppen på kransekaken bringer Klassekampen i dag.  Generalløytnant Robert Mood er nå på glid hva angår en større militær intervensjon i Syria.
Han hevder at tragedien i Syria kan knapt forestilles av noen som ikke har vært der, og det verste vi kan gjøre for syrerne er "ingenting".
Nåvel. Dette er temmelig svevende. Hvem skal den påtenkte intervensjonen angripe? Assad-regimet? Opprørsgruppene? IS? Sunni? Shia? Man må gjerne prøve seg på Assad, det er bare det at da er man opp imot Russlands velsmurte og nyopprustede militærmaskin. Putin har ikke avsluttet sin støtte til Damaskus' sittende regjering.
Det hele legger opp til et nytt, uoversiktlig kaos i regi av en elite som åpenbart ikke forstår at den grunnleggende konflikten er shia/sunni.
De forstår heller ikke islams mentalitet, og tror sikkert at her kan man via dialog finne løsninger. Akkurat som Israel/Araber-konflikten? Der har man jo holdt på noen år, til ingen nytte. Muslimene står fortsatt på at Israel må utslettes, for de bebor landområder hvor det i sin tid bodde noen muslimske arabere (ganske spredt), og det kan ikke godtas at Allahs jord domineres av andre enn muslimer. Muslimer i Nord-Afrika går enda rundt og bærer på drømmen om en gjenerobring av Andalusia, som de dominerte i flere århundrer inntil de ble kastet ut derfra. Ikke hørt om dette? Nei, media er vel ikke overivrige når det gjelder å infomere om slikt. Men det er bare å bite seg merke i at om islam har dominert et område for så å ha blitt kastet ut derfra, så vil de aldri slippe tanken på en gjenerobring.

Konklusjonen er: Si nei til enda et militært eventyr i Midt-Østen.
La Assad bli sittende, han er det minste av to onder. Og dersom man holder seg unna Assad vil man ikke få noen helt unødvendig konfrontasjon med Russland.
Man bør i stedet styrke Assad, for som Saddam en gang skal ha sagt:
Skal man styre et arabisk land, må man ty til harde midler.
De som tror at demokrati og godhetsregime er eksportvare til disse landene tar rett og slett feil.