Hvorfor skatteforlik?

I Stortinget har nå alle partier unntatt SV gitt opp sin primære skattepolitikk for å inngå et forlik.
Hvorfor det? Er det fordi man har en eller annen merkelig panikkangst for å legge frem sin egen politikk for velgerne slik at de har alternativer? Det hele kom visstnok i stand da Høyre bøyde sin gummi-ryggrad og gikk med på å bevare fomueskatten som beskatningsform. Da hoppet AP til, og jubelen sto i taket. AP's finanspolitiske talspersom Marianne Martinsen var raskt ute og varslet at når skatteformen ble beholdt kunne de også øke satsene igjen, noe som kanskje hadde blitt løtt vanskelig dersom de hadde måtte ta det hele fra null. I Klassekampen i dag lover AP økt rikingskatt, for de vil redusere forskjellene, som de sier.  Formueskatten skal økes om AP vinner i 2017.
Var det dette Høyre så for seg da de brøt sammen og hang vinnermedaljen rundt halsen på AP?
Det skulle bare mangle at AP ikke gikk inn på et forlik som legger alt tilrette for AP's skattepolitikk.

Nå skal jeg sette på trykk et tema som er sterkt tabubelagt på venstresiden.  Slikt som dette må man ikke si. Men noen må våge å si det likevel,
Det er klar forskjell både på individers og bedrifters produktivitet. De mest produktive kommer alltid bedre ut økonomisk enn de mindre produktive. Og dermed oppstår det forskjeller.

AP synes å ønske at de mest produktive ikke bare skal forsørge seg selv, men også  andre som ikke makter å oppnå samme resultat. For å sette det på spissen: Døgenikter skal kunne leve brukbart
av inntekter de selv ikke har skapt, dvs. produktiv virksomhet de selv ikke har levert.
For dette dreier seg ikke om penger, det dreier seg om produksjon. Det er produksjon som gir velstand, penger er intet annet enn et smøremiddel: Betalingsmiddel, verdimåler og verdioppbevaringsmiddel. Det er pengene som holder de økonomiske transaksjonene i live.

AP bygger hele sitt utvilsomme moralske hegemoni på å prioritere de minst produktive, og stille opp som disses forsikringsselskap. De sender dem et jevnlig forsikringsoppgjør der premien er betalt av andre. Dette er deres begrep om rettferdighet.

AP knytter altså ingen moralske betraktninger til dette å skape inntekter basert på å være produktiv
og risikovillig. Det er nå engang sånn at risiko og avkastning er nøye forbundet med hverandre.
Jo høyere risiko, jo høyere avkastning, og NB! jo større tap når verden ikke går risikotagerens vei.
AP ser ut til å ønske at folk skal ta risiko, skape produksjonsresultat, for deretter å inndra hele eller store deler av risikopremien via skatteseddelen. Man skal ta risiko gratis, eller for knapper og glansbilder.

Når en bedrift er mindre produktiv vil den til slutt risikere å enten gå konkurs eller bli kjøpt opp og restrukturert. AP ser ikke ut til å mene at det er noe galt i dette. Det er jo alltids noe.
Men bedrifter er ikke velgere. Velgerne står i en helt annen stilling, for de kan la seg overtale til å stemme på partiet.  Og når partiet da kommer og tilbyr "mindre forskjeller" på "de rikes" bekostning, vil sikkert flere bite på den.
De ser sikkert ikke at det de egentlig lever av er samfunnets totale produksjon, og ikke av inntektsoverøringer fra en gruppe rikere enn dem selv. Det kan være fristende å trekker frem skipsreder John Fredriksen, hatet og foraktet av hele venstresiden.  Han arvet ingen penger, og startet med to tomme hender, og jobbet seg opp. I den prosessen har han tatt betydelig risiko, han har tapt penger, men har tjent mer enn han har tapt. Nå har han levert inn sitt norske pass og er blitt kypriot.
Hans virksomhet har skap mange arbeidsplasser som AP ikke hadde kunnet skape. Ikke andre partier heller for den del. Poenget er at man må overlate næringsdrift til de som forstår seg på det, og så må de få beholde mesteparten av risikopremien når det går bra.

Nå har AP lurt de andre partiene trill rundt, og klart å få særlig Høyre til å gå på limpinnen og beholde formueskatten som skatteform. Høyre burde ha forstått hvilkje konsekvenser dette vil kommer til å få. AP vil nå gå til valg på å øke denne skatten, og etter min oppfatning er dette brudd på et inngått forlik. Men det vil nok ingen si høyt.
AP kjører beinhardt på at skatteettelse for de rikeste ikke vil føre til flere arbeidsplasser. De antar sikkert at pengene blir brukt på flere 4 stjernes middager i plysj-salongene. Men dette er en tenkefeil.
Penger kaster ikke av seg dersom man bruker dem opp på uproduktiv virksomhet. Det var ikke slik man ble rik i første omgang, og det er ikke lett å se for seg at dette skal være den foretrukne anvendelsen av penger som staten nå unnlater å oppkreve.
Det virker ikke som om AP forstår begrepet avkastning.

Vi får håpe at når FrP, når de har fordøyd dette, fortsetter sin skattepolitiske linje. De må gå inn for at staten fortsatt skal redusere sitt totale skatteproveny, slik at de som tjener pengene fpr beholde mer av dem.
SV trakk seg ut av forliksforhandlingene, og det tjener dem til ære. Ikke at jeg på noe vis vil ha deres skattepolitikk (ikke noe annet av deres politikk heller) men de viste iallfall at de står for noe. Politiske partier som ikke står for noe men bare må inngå "forlik" på det eneste politikkområdet etter det andre er en vits.
Dette vil gå en stund, men så kommer det grasrotopprør som sørger for å kaste eliten ut av boblen sin.
La ogg håpe at FrP, som ble grunnlagt for å redusere statens makt over den enkelte, redusere beyråkrati, reguleringer, skatter og avgifter, tar til forstanden og nytolker dette såkalte forliket.
Ikke øk formueskatten! Da bør man heller se på skatt på utbytte og aksjegevisner om man vil beskatte de rike mer, noe jeg ikke tror det er noe behov for. Når folk er blitt rike er det som oftest fordi de holder m,ange andre i arbeid. Men dette betyr intet for AP, og heller ikke for Høyre. Det er vanskelig å tro at Høyre nå kan klare å skulle seg vesentlig fra sin hovedkonkurrent. At FrP har fått et skudd for baugen nå når det gjelder å sitte i regjering er også klart.
Det foreliggende "forlik" tjener neppe partiets interesser på sikt. Dette har da også Christian Tybring-Gjedde uttalt, han har også spurt om hva vitsen er med slike forlik, for det fratar velgerne klare alternativer.  Men frykt ikke: Det vil nok komme en ny David som vil rokke ved forliksdemokratiet.
Dette burde bli FrP. Men blir det det?