Delingsøkonomien

I Klassekampen i dag har en tillitsvalgt for de danske postarbeiderne en kritisk artikkel mot Uber, som han mener truer taxinæringen og fører til lønnsdumping.
Han konsentrerer oppmerksomheten om Uber men kunne sikkert tatt med Air B-n-B.
Historisk sett er dette gammelt nytt. Under den industrielle revolusjonen i England var også spinnere og vevere opprørt da maskinene gjorde sitt inntog innen tekstilproduksjonen. Dengang var det dampmaskinen som erstattet muskelkraft, samt "Spinning Jenny", den nyoppfunne spinnemaskinen, som skapte rabalderet.
Dette førte til at Ludittene så dagens lys. Luddittene var en sosial bevegelse blant engelske arbeidere omkring 1811–1814. De protesterte, ofte ved å ødelegge tekstilmaskiner, mot endringene som fulgte den industrielle revolusjonen og som truet deres jobber. Bevegelsen, som startet i 1811, ble oppkalt etter en, muligens mytisk, leder Ned Ludd. I en kort periode var organisasjonen så sterk at de utkjempet regelrette slag med den britiske armeen.
Situasjonen i dag har mange likhetstrekk. Fagforeningene  sloss mot trender som kan svekke deres fremforhandlede rettigheter, de ønsker å opprettholde status quo i en verden i endring. Lønn og arbeidsvilkår må vernes.
Dengang som nå er det teknologiske endringer som skaper en ny situasjon.
Som alltid vil vi risikere at noen blir arbeidsledige innenfor rammen av det gamle regimet, mens den nye utviklingen vil skape nye jobber. De som kjemper mot slike som Uber kommer til å tape kampen, det vil ta en del tid, men tape vil de.  Vis meg ett historisk tilfelle der nyutvikling av produkter basert på nye ideer og ny teknologi har blitt stanset fordi det ikke passer innenfor fagforeningenes ønskede verden. Det må i så fall skyldes at ideen ikke var god nok til å få markedet til å adoptere den.
Den tillitsvalgte kronikøren sier at "den moderne delingsøkonomien" hverken er
moderne eller delingsøkonomi.  Han hevder at selskapet egentlig er mulitnasjonalt med Goldman Sachs som storinvestor. Og da må det dømmes nord og ned.
Han må naturligvis legge til at grov utnyttelse av de ansatte har gjort ledelsen og aksjonærene til millionærer.
Og utnyttelsen består i grov underbetaling, ingen rett til ferie eller pensjon og unndragelse av skatt. Dette representerer en omgåelse av de regler som staten og fagforeningnene i fellesskap har knesatt, bl.a. gjennom en lovgivning som støtter opp under et nå vaklende taxi-monopol.
Det er to spørsmål som ikke stilles her:
Det ene er at det såvidt meg bekjent er komplett frivillig å kjøre Uber, det andre er at det må være en grunn til at publikum ser seg tjent med å bruke tjenesten.
Det er lett å se at billigere taxitjenester i forhold til det rådyre monopolet gjør
Uber populært.
Altså:  Folk kjører av egen fri vilje, de får en ekstrainntekt, og i og med at det er frivillig må de kunne ta ferie når de selv vil. Det er fullt mulig å tegne private pensjonsforsikringer hvis pensjon er noe problem.
Problemet for fagforeningene er vel helst at et behagelig, statsstøttet monopol er i ferd med å rakne, slik at nye aktører kommer inn og overtar. En slik utvikling er selvsagt ikke bra for fagforeningstoppenes maktposisjon, og den må jo vernes.
Slike ting som Uber er slett ikke verdens undergang, både sjåfører og publikum ser ut til å trives med tiltaket. De eneste som kan oppleve verdens undergang er de som har vært beskyttet av et monopol med rådyre priser, samt fagforeningslederne. Men dette er som tidligere nevnt intet nytt.
Også Ludittene måtte gi tapt.